Badabim!

Vi hadde kombinert redaksjonsmøte og feiring i kveld. Et redaksjonsmedlem har fått en flott pris, men han har nektet oss å skrive om det på jung.no, så jeg skal prøve å ikke tråkke på de ømme kunstnertærne hans nå. Men, altså, det var veldig hyggelig. For én gangs skyld kunne jeg ikke bli den som konsumerte mest alkohol til siste slutt, men Brynjulf klarte likevel å trylle frem gode cava-flasker som jeg, mysteriøst nok, klarte å tømme selv om det føltes som jeg bare så på dem. Gabba-gabba-hey (jeg klarer bare å tenke på Ramones når jeg tenker på Gabriel; han kaller seg nemlig Gagga) ble visst raskt litt sliten og stille, stakkar. Marco brukte fire digresjoner og sytten leddsetninger for hver halvferdige historie han fortalte, Brynjulf og Helle var så forelskede* at man fikk eggstokkrykninger av det, Ronny fortalte om sine døde, alkoholisete, tvekjønnede og flerkulturelle slektninger som hadde gått under jorden i flere år, for så å gjenoppstå på NRK, der de hadde hammen til en kanadisk kvinne med rare tomler. Og Maria! Som av mer eller mindre masochistiske grunner har funnet ut at Ronny er mannen i hennes liv, var åtte måneder på vei og så ut som hun skulle spytte ut et halvt fotballag når som helst. Likevel var hun selvsagt betagende klok og vakker; hun sa ikke mye, med det hun sa, var det umulig å ikke si seg enig i - i hvert fall ikke med portugisisk aksent ispedd brønnøyværing.

Vi snakket også om fremtiden til Jung Forlag. Det har skjedd mye, og det kommer til å skje mye. Jeg håper og tror at det fremtidige produktet deres, våre bidragsytere og lesere, - og vårt - kommer til å bli like bra, og kanskje enda bedre, enn det har vært. Jeg er i hvert fall parat til å tjene litteraturen.

God, påskelig hilsen fra
litteraturkamerat Annie


* forelsket eller forelskede? Har slått det opp på sprakradet.no, og erkjent at det sannsynligvis er teit å si "forelskede" - men likevel ikke direkte galt.