søndag, mai 27, 2007

I ansiktet ditt, Ørjasæter*

Elin Ørjasæter skrev nettopp om serieromaner i Dagbladet. Hun mener at serieforfatter skriver bøker om ting kvinner liker å lese om, og at menn ikke forstår viktigheten av gravide 16-åringer. Menn liker bedre å lese bøker om spionasje og bæsjoppkast, for menns humor trigges av ydmykelse, mens kvinner har medfølelse.

Haha! Denne Ørjasæter er kanskje den sprøeste dama jeg vet om. Jeg utnevner henne herved til å inneha et tredje kjønn; nemlig speisa-kjønnet. Hvis det fungerer slik at inn- eller utovertiss definerer hva slags vold man liker å lese om, da... tja. Ja, hva da?

Nei, dette gidder jeg ikke. Noen må snart gi meg lov til å opprette en egen stat, for jeg holder ikke ut denne kollektive lavpannetheten. Serieromaner er dritt fordi språket er dritt, det er ikke mer komplisert enn dét. I følge Ørjasæter er Erlend Loes barndomshelt Alistair McLean. I følge moi skriver McLean som ei full ku. Ørjasæter påstår at Frid Ingulstad skriver greit, men klisjéfylt. Jeg repeterer: Full ku. Og nasjonalheltinnen Margit Sandemo skriver som ei spida ku.

Helt fra jeg var tolv og leste Sandemo og James Joyce samtidig, har jeg skjønt at det ikke er mulig å gå tilbake. Har man først fått smaken på virkelig godt språk, holder ikke ens indre ut den mishandlingen dårlig skrevne bøker utøver. I dag er ikke jeg i stand til å lese en chick flick-bok uten å ville ta livet av meg, og å lese romantikk eller krim gir meg ingen avslappende følelse, bare angst. Likevel ville jeg ikke vært uten de leseropplevelsene Sandemo gav meg; hun var med på å vise veien fremover.

Visse forfattere er ikke med i Forfatterforeningen fordi visse forfattere skriver dårlig. Folk som ikke pleier å lese velskrevne bøker merker ikke at visse forfattere skriver dårlig, og det er helt greit. Jeg skal ikke ta fra dem bøkene deres, og de kan også få lov til å beholde Skavlan, Rudberg, Puppe-Alexandra, eller hva de nå heter, alle sammen. De skal få nyte sin kultur i fred.

Samtidig forventer jeg at ingen presser inn en P4-fjåm i noen av mine P2-programmer, jeg krever retten til å ikke se på fjernsyn i det hele tatt og jeg synes faktisk det er revnende likegyldig om temaet er incestuøs voldtekt, en mann som går rundt i leiligheten sin og tenker på en telefon, lyddempede pistoler i Russland, rare mennesker i Alexandria for nesten hundre år siden, en tiåring som vil kjøre metro i Paris, hvitløk og safirer, å være amerikansk journalist i en utenlandsk borgerkrig eller bæsjoppkast i munnvikene.

Jeg bryr meg bare om noe er godt skrevet.

* Dette er ikke uttrykk for en felles redaksjonell mening!

Etiketter:

5 Comments:

At 03 juli, 2007 21:17, Blogger elisabeth said...

Hvor plasserer du chick-lit-forfattere som Hanne Vibeke Holst f.eks? Eller krimforfattere som Jo Nesbø? Jeg er enig i at det er ufattelig mye tøv der ute. Har nettopp lidd meg igjennom en "Gyldendals drops"-bok som var så krøkkete skrevet at jeg holdt på å kaste meg over verandaen. (Men holdt ut i mangel på noe annet å lese.) Samtidig synes jeg at mange "fluffy" bøker, og i alle fall krim, er godt skrevet - selv om innholdet ikke er helt på Kundera-nivå, er det viktigste for meg i alle fall at språket flyter, at dialogene er troverdige, og at forfatteren kjenner til "show, don't tell"-teknikken.
Av og til vil man ha ostepop, andre ganger vil man spise middag på Bagatelle... det ene er i seg selv ikke nødvendigvis verre enn det andre, så lenge det er godt tilberedt!

 
At 10 juli, 2007 01:58, Blogger Annie Krog said...

Jeg vet ikke hvor jeg vil plassere Holst og Nesbø. Jeg tror ikke jeg har lest noe av Holst, men jeg vet at Nesbøs skriving irriterer meg.

Alt appellerer ikke til alle, selvsagt. Denne Murakami, for eksempel, blir jo bejublet av både kritikere og lesere, men jeg skjønner ingenting av ham. En av mine yndlingsforfattere, Lawrence Durrell, har skrevet Alexandria-kvartetten. Jeg blir ikke lei av den; jeg har lest den mange ganger, og blir fremdeles like rørt. Likevel har jeg ikke likt en eneste av de andre bøkene han har skrevet. Slik sett er litteratur mystisk.

Jeg tror jeg har tre hovedpoeng. 1) Man kan like forskjellige ting, man ikke skal tvinge andre til å dele ens kultursmak. 2) Hvis Ørjasæters teori om kvinner og menns lesepreferanser stemmer, er jeg og mange av mine venninner menn. Sist jeg sjekket, gikk tissen min innover. 3) Jeg ville ikke tatt kjæresten min med ut på ostepop hvis jeg skulle feiret noe, og hvis jeg åt en pose ostepop i stedet for middag, ville jeg føle meg ganske råtten etterpå. Det har å gjøre med at det ikke er bra for kroppen min å spise ostepop. Det hender jeg gjør det likevel, men da bare i forbindelse med altfor høyt alkoholinntak. Jeg tror ikke det er noe man kan gjøre med en pose ostepop for å få næringsverdien til å bli tilnærmet bra for et menneske. Jeg kjenner ingen ernæringsfysiologer, men jeg skal spørre, hvis jeg møter en.

Du er ikke tilfeldigvis såpass holden at du kan spandere ostepop og middag på Bagatelle på oss begge, slik at vi kan sammenligne?

 
At 22 juli, 2007 20:06, Blogger elisabeth said...

Haha ostepop skulle jeg nok klare, men bagatelle er det verre med - men kommer du til Stavanger vet jeg om en fin bistro som ligger et sted i midten - og det er vel som oftest der man befinner seg? ;)

Forresten trekker jeg tilbake det jeg sa om Holst, holdt på kjede meg i hjel etter 40 sider i den der kronprinsessen som alle skryter sånn av. Den var jo bare dødsgørr. Nesbø holder jeg dog en knapp på. Men da som krimforfatter. Vet ikke hvordan jeg hadde lest ham uten et mord inne i bildet, for å si det sånn.

At litterær kvalitet ikke er lik litterær kvalitet, er nå helt sikkert. Har akkurat lest Gert Nygårdshaugs første (ferdig for 2 timer siden), og han er jo også bejublet av "de riktige" folkene. Vel. Jeg fikk assosiasjoner til barndommens Nancy Drew og Mc Gyver hva plottet angikk, og språket var såpass uortodoks og etter mitt skjønn krøkkete at det gikk på bekostning av leservennligheten.
Nå påstås det iherdig rundt meg at han blir bedre etterhvert, så får vel hoppe over til bok nummer 6 eller noe sånt før jeg uttaler meg helt bastant.

Murakami er jeg fryktelig begeistret for, men han blir av og til litt vel surrealistisk. Datt helt av skaftet av The wild sheep chase, men Norwegian Wood er bare deilig.

Og slik kunne man holde på ad infinitum...

 
At 22 november, 2007 00:23, Anonymous Anonym said...

Snakk om å være lavpanna! Hvem er det? Den som skriver komentaren eller den som kaller seg forfatter?

 
At 09 mai, 2008 00:58, Anonymous Yngstebror Kleinheart said...

Oi. Har ikke lest denne teksten til Ørjasæter selv, men får ikke inntrykk av det ligger noen åndsberikelse og venter der...

For øvrig nysgjerrig på hva man kan få fulle kyr til å skrive.

 

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home