Stamsund internasjonale teaterfestival

Jeg drog opp til Stamsund for en uke siden og møtte noen jeg gikk på forfatterstudiets fordypningsemne i Tromsø med. Nordnorsk Forfatterlag har en helt herlig... hytte? Kabin? Et skur? Et slott? En helt herlig ting med vegger og gulv og senger som de leier ut til medlemmene sine. Håper det ikke var hemmelig, forresten. Nei, det tror jeg ikke. Skrivestua, kalles det. Stamsund er siste stopp med Hurtigruten før Vestfjorden brer bølgene sine rundt en og frakter en til Bodø. Lite sted, veldig hyggelig, sånn Lofoten-pent som Lofoten-steder er.

Jeg må innrømme at jeg hadde tenkt å reise dit for å treffe gamle klassekompiser. Så tenkte jeg at jeg jo burde se noen forestillinger når jeg tilfeldigvis var på et sted med festival. Men så! Badabambadabim! Ble jeg slått til jorden, mer eller mindre bokstavlig, av 1) sexy teatermennesker (det sier seg selv) 2) gode forestillinger (første gang jeg har grått en skvett fordi jeg er blitt så rørt av en forestilling) 3) rødvin (herregud, det var en internasjonal teaterfestival) og 4) tørrfisk. Nam! God tørrfisk.

Jeg har to klare favoritter, Knuckles og Deathdance. Det var Deathdance som rørte meg til tårer, men Knuckles var så morsomt at jeg trodde jeg skulle le på meg brokk, få kjeven av ledd og/eller bli drept av flyvende rekvisittbiter. Hele forestillingen var nemlig et koreografert barslagsmål. Gjisøs Kraistøs det var artig. De avsluttet selvsagt med å knuse alt som fantes på scenen. Etterpå gikk de ut på bar og festet og røkte. Det har jeg aldri sett dansere gjøre før.

A propos dansere - her er da et nytt poeng. Begge de beste forestillingene (subjektiv mening) var danseteater. Jeg har aldri vært utrolig interessert i teater (selv om jeg faktisk både skrev for teater og jobbet med et som inspisient i min pure ungdom - det har liksom alltid vært det skrevne ordet som har gitt meg det lille ekstra) - og jeg har i hvert fall aldri vært spesielt interessert i danseteater. Jeg så en gang en helt syk danseteaterforestilling i Helsinki; de få ordene de kom med var selvsagt på finsk, ellers drev de nå bare og trampet rundt. Dette var derimot helt annerledes. Aiaiaiai. Qué profondidad.

For å gjøre reklamen komplett (det blir i så fall reklame for neste år, siden dette årets festival akkurat er ferdig) er nettadressen til festivalen http://www.stamsund-internasjonale.no/. Knuckles ble laget av Movement theatre, Deathdance ble laget av Teatro Inerzia.

Hjemreisen ble ekstra fin fordi det kom for mye tåke på Leknes flyplass til at flyet kunne lande. Akkurat som på Magerøya, jo! Hjemlengsel. Siden vi dermed ikke ville rekke flyene vi skulle ha videre fra Bodø, ble alle skysset i en buss tilbake til Stamsund. Derfra tok vi Hurtigruten til Bodø, overnattet og prøvde igjen neste dag - som altså er i dag. Fra åtte grader og tåke til sol og nesten tredve grader. Savnet sliter i meg allerede. Jeg skulle ønske hver dag var en festivaldag.